Utsetter nullutslipps-avgjørelsen for nye hurtigbåter på Vestlandet

Publisert 14/11/2019

Fylkesutvalget for Vestland fylke vurderer å droppe krav til nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter. Det kan bremse satsingen på nullutslipp-samband i Trøndelag og andre fylker.

– Dette er veldig uheldig. Jeg, og de fleste jeg har snakket med, opplever dette som en blanding av uenighet mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, og et politisk press fra fylkeskommune mot stat for å få staten til å ta større økonomisk ansvar og risiko i overgangen til grønn transport, sier Thomas Bjørdal i Fornybarklyngen.

Etter planen skulle det nye anbudet for hurtigbåter i nye Vestland fylkeskommune, med krav om nullutslipp, ut allerede 20. november. Det er det aller første anbudet på hurtigbåtsamband med nullutslipp. Fylkesutvalget vurderer nå å droppe krav om nullutslipp, og utsetter beslutningen til 3. desember etter innstilling fra påtroppende rådmann Rune Haugsdal.

Rådmannen sier til Teknisk Ukeblad at det mangler svar på viktige spørsmål før en beslutning kan tas. Han ønsker at det kommende anbudet for perioden 2022-2024 skal gå på konvensjonell teknologi, og utforme et nytt anbud fra 2024, basert på nullutslippsteknologi. Beslutningen er basert på forslag i en utredning fra DNV GL, som også slår fast at fylket undervurderer kostnadene for båter med nullutslipp.

Se direktestrømmingen fra hydrogenkonferansen her (Facebook).

Vingling fra Vestlandet

Thomas Bjørdal fra Fornybarklyngen holdt innlegg under den store hydrogenkonferansen i Sogn og Fjordane onsdag 13. november. Han presenterte omstillingen til grønne transportløsninger, med satsingen på utslippsfrie hurtigbåter i Trøndelag som eksempel. Han mener at snuoperasjonen på Vestlandet bidrar til usikkerhet som bremser utviklingen av en nødvendig satsing på bærekraft i Norge.

Fra v.: Andrea Gloppen Johnsen, Liv-Elisif Queseth Kalland, Thomas Trondstad, Trond Strømgren, Thomas Bjørdal og Håvard Kvist. Foto: Ocean Hyway Cluster

– Sogn og Fjordane var klare for å være et foregangsfylke. Med optimal utnyttelse av støttemiddelapparatet og litt ekstra hjelp gjennom skatteutjevning, kunne dette gått seg til. Jeg mener at dette kunne vært løst bedre. Den første utslippsfrie hurtigbåten er så mye mer enn bare en båt. Hurtigbåter med nullutslipp gir et nødvendig startskudd for utslippsfri tungtransport og nærskipstrafikk, sier Bjørdal.

For to måneder siden var det stor politisk enighet på Vestlandet om krav til nullutslipp i fremtidige anbud. Sp, MDG, KrF, SV, Ap og Venstre ble enige om en felles politisk plattform for perioden 2019 til 2023, hvor det blant annet står at samarbeidspartiene vil «stille krav om nullutslipp i alle fremtidige anbud i kollektivsektoren».

Norge kan miste fortrinn

Også Anders Ødegård fra Sintef holdt innlegg under konferansen. Han mener at Norge må utnytte sitt fortrinn på utviklingen av hurtigbåter med nullutslippsteknologi, dersom nasjonen fortsatt ønsker å være i front.

– Utviklingen av hurtigbåter med nullutslipp er interessant i en internasjonal kontekst, og løsningene vi lander på kan være mulige eksportvarer. Om vi ikke utnytter det momentet som er nå, vil andre aktører ta over. Da vil Norge miste sin posisjon, sier Ødegård.

Det er kostnadene det står på. Til tross for en samlet politisk vilje til å satse på hurtigbåter med nullutslipp, er ikke viljen nødvendigvis stor nok til å ta kostnadene med å være først ute.

– Finansiering og usikkerhet knyttet til faktiske kostnader er reelle utfordringer. Det er en ekstra kostnad å innføre nullutslipp på slike fartøy. Men jo lengre det tar før noen er først, desto lengre tid vil det ta før andre følger etter. Totalt sett for den nasjonale satsingen vil det lønne seg at noen er først ute, men da må politikerne hoste opp pengene, sier Ødegård.

Billigere enn diesel

Fornybarklyngen er opptatt av helheten i satsingen på nullutslippsløsninger. Nye drivstoff krever ny infrastruktur og oppbygging av nye nettverk og transportkorridorer. Forsyningen av elektroner til fartøy og kjøretøy må først bygges ut der behovet er størst, men samtidig med tanke på fremtidige behov.

– For hydrogen som drivstoff vil hurtigbåtsamband gi et så stort volum at det muliggjør hydrogenproduksjon bortimot hvor som helst på el-nettet, til lavere pris enn diesel, sier Bjørdal.

Produksjonen må plasseres slik at den også åpner opp for større korridorer for tungtransport eller liknende større flåter med andre kjøretøyer og fartøy.

– Fornybarklyngen jobber ut i fra et systemperspektiv. Vi er engasjert i hele verdikjeden, fra kraftverk til kjøl eller hjul, sier Bjørdal.

Del:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email